– Tilbudet om videreutdanning er ekstremt viktig for bransjen

Da Bakeri.net kommer innom Sørumsand videregående skole tirsdag 11. mars er det sjokolade og mousse som står på timeplanen for konditorene på det nye fagskolestudiet. De er samlet i skolens auditorium, der konditormester Morten Carlson snakker om vannaktivitetstesten. 

– Den kan brukes til å dokumentere at prosessen er riktig. Og prosessen ER SÅ VIKTIG! Det er faktisk stor forskjell på om smøret tilsettes ved 40 eller ved 45 grader. Det er dette faget deres handler om; at dere må ha kunnskap om hva som skjer i massene, understreker han før det er tid for en lunsjpause.

Surdeigskurs

Konditorgjengen tusler ned til skolens bakeri for å se om bakergjengen har noe nystekt brød å tilby, og det har de.

– I dag har vi bakt bagetter av surdeig og en autolyse, tre kneippbrød med ulike skåldinger og et finsk rugbrød med 100 prosent rug, forteller diplombaker André Løvaas.

Han holder et to dager langt surdeigskurs for studentene som skal spesialisere seg i bakerfaget.

– Vi skal lære mye om bakekjemi, enzymer og alt annet som er gøy i deigen, sier André.

Ludvig Myhre Andersen er en av studentene som følger nøye med.

– Jeg søkte om en plass på dette studiet fordi jeg er interessert i lære mer om hvorfor vi gjør som vi gjør. En baker blir aldri utlært, påpeker han.

Medstudent Geir Ove Lund beskriver det nye studiet som "veldig informativt og utrolig gøy".

– Foredragsholderne er noen av landets aller beste bakere og konditorer. Dette er ellers en utmerket arena for å utveksle erfaringer med andre fagfolk, sier han.

– Spennende å lære mer

Det er Fagskolen Viken som tilbyr Spesialisering i baker- og konditorfaget, og det er 28 studenter som har fått plass i denne første runden.

En av dem er tidligere landslagsutøver Rikke Sandanger Rosnes, som nå tar spesialisering i konditorfaget.

– Jeg søkte meg inn på dette studiet fordi jeg var interessert i å lære mer om kjemien i råvarene. Jeg ønsket også å få kompetanse innen økonomi, ledelse og markedsføring, forteller hun.

– Hvordan er det å være tilbake på "skolebenken"?

– Nøyaktig så tungt som jeg antok at det ville bli! Muligheten for å komme raskt ut i jobb, var en av grunnene til at jeg valgte å bli konditor i utgangspunktet... Men samtidig er det veldig spennende å lære mer.

– Ekstremt viktig

Foreleser Morten Carlson var selv med på å utarbeide læreplanene til det nye studiet, og han understreker viktigheten av et slikt tilbud.

– Norske bakere og konditorer har generelt for lite dybdekunnskap i fagene sine.  Derfor er det ekstremt viktig at muligheten for å ta en videreutdanning eksisterer, sier han.

Morten påpeker at det i de fleste europeiske land er mulig å ta høyere utdanning helt opp til doktogradsnivå innen baker- og konditorfagene. Her i Norge har det i praksis vært stopp etter svennebrev og mesterbrev. Enkelte år har det vært mulig å ta en diplombakerutdanning på 5 studiepoeng. Det nye fagskolestudiet gir 30 studiepoeng, og det er et tilbud for både bakere og konditorer.

Etterspurt i lang tid

Rune Valestrand i BKLF forteller at foreningen har jobbet i veldig mange år for å få på plass et tilbud om høyere utdanning i baker- og konditorfagene.

– Vi søkte om det for første gang i 1995. Svaret kom like før jul i 2023, og det var helt himmelsk, sier nestoren, som selv er tilstede på samlingene.

– Jeg har vært med på å lage fagplanene til dette studiet. Vi startet ute i åkeren fordi bakere og konditorer får veldig lite kunnskap om korn gjennom den ordinære utdannelsen sin, sier han.

Pause og evaluering

Lars Lindland er ansvarlig for gjennomføringen av det nye fagskolestudiet, og han legger ikke skjul på at det har vært et krevende første år. 

– Jeg har brukt mye tid på å få inn riktige fagfolk til riktig tid. Det har blitt noen søvnløse netter, men vi kommer til å fullføre på en god måte. Vi kommer i havn med studiet, og nå har vi et veldig godt utgangspunkt for planlegging av en eventuell neste runde, sier han.

Tidligere i år ble det bestemt at fagskolestudiet settes på pause i ett år, så neste opptak blir tidligst i 2026. Før den tid skal det gjennomføres en grundig evaluering av det første året. 

– Vi ser for eksempel at det hadde vært fint å kunne samle undervisningen rundt færre personer. Det ideelle hadde vært å få inn én fagperson med bakgrunn fra begge fagene og supplere med noen gjesteforelesere innimellom, sier Lars Lindland.