Skolen som får det til

– Ja, vi garanterer alle våre elever læreplass, bekrefter lærer i matfag ved Sørumsand videregående skole i Akershus, Mette Klever.
Hun presiserer at garantien gjelder alle elever som selv har lyst på læreplass.
– Noen finner ut at de heller vil gå påbygging. Men de aller, aller fleste som ønsker å bli baker- eller konditorlærling, får relevant læreplass. I løpet av de 19 årene jeg har jobbet her, har jeg kun hatt én til tre elever som ikke fikk læreplass fordi de ikke forsto, eller ikke egnet seg til, faget.

– Hva er grunnen til at så godt som alle elevene deres får læreplass?
– Det er flere grunner. Vi gjør mange ulike ting for å få det til, og det har vi gjort i mange år. For det første samarbeider vi tett med baker- og konditorbedrifter i Oslo og Akershus. Tidligere hadde vi også såkalte partnerskapavtaler med noen av bedriftene. Det har vi ikke akkurat nå, men på den måten knyttet vi til oss gode bedrifter som for eksempel var her på middag eller for å holde kurs, forteller Klever.

Det at hun selv har fagutdanning innen baker- og konditorfag, tror hun er en annen avgjørende faktor.
– Jeg tror det betyr veldig mye. Ved de andre skolene i Akershus har elever med fordypning i baker- og konditorfag ofte en lærer som er utdannet kokk. Der er det også færre baker- og konditorelever som kommer ut i lære, sier Klever.
Hun trekker frem skolens satsing på nettopp baker- og konditorfag som en tredje grunn til lærlingsuksessen.
– Sørumsand videregående skole har satset mye på baker- og konditorfag. Vi har et av landets fineste skolebakerier med utstyr for 3,5 millioner kroner. Det er råflott, og faktisk bedre enn hva mange bedrifter har.
Sørumsand videregående skole satser også mye på informasjon og markedsføring ut mot ungdomsskoleelevene i fylket.

– Det gjør at vi får mange gode og motiverte søkere, som vet hva baker- og konditoryrket innebærer. Dermed får vi også elever som bedriftene gjerne vil ha som lærlinger, forklarer Klever.
Det er fem videregående skoler som tilbyr restaurant- og matfag i Akershus, men mange elever velger en lengre reisevei enn nødvendig for å gå på nettopp Sørumsand.
– Vi har oversøking hvert år, og alle som kommer inn på restaurant- og matfag her, har oss på førsteplass, forteller Klever.
Hun synes det er gøy at Sørumsand er en av få skoler hvor det som regel er flere søkere til matfag enn til kokk- og servitørfag på Vg2.

– Og blant de som velger matfag, vil de aller fleste her fordype seg i konditorfaget. Bakerfaget er nest mest populært, og noen få velger fordypning i industriell matproduksjon. Disse elevene kan gå i lære hos bedrifter som Tine og Diplom-Is, forteller Klever.
Hun vet at lærere ved en del andre skoler mener at bedriftene er mindre interessert i å ta inn lærlinger nå enn før.
– Det har jeg hørt, men selv opplever jeg at bedriftenes interesse og etterspørsel etter lærlinger har holdt seg jevn og god i alle de 19 årene jeg har jobbet. Derimot opplever jeg at elevmassen har endret seg veldig. Dagens elever er nok slitt «slackere» enn før. De er i mindre grad vant til å jobbe og stå på.

– Hva kommer det av, tror du?
– Vi har det veldig godt i Norge i dag. Tidligere hadde de fleste av elevene mine en jobb ved siden av skolen, men det har de færreste i dag. De siste årene har jeg derfor brukt mer og mer tid på å lære elevene hva en arbeidsplass er, og få dem til å forstå at de må jobbe og stå på dersom de vil bli bakere og konditorer. Jeg prøver å forklare at de har valgt et tøft produksjonsyrke, hvor man må møte på jobb hver dag – og ikke minst, stå og gå mye. Det er elevene nemlig heller ikke så vant til i dag. Mange blir kjørt både til og fra skolen.

– Gjør dere ved Sørumsand videregående mer enn det dere er pålagt å gjøre for å få elevene ut i lære?
– Ja, vi gjør absolutt mye mer enn vi må, for vi synes dette er fryktelig viktig. Målet er jo få elevene ut i jobb, og jeg kjenner ikke til at noen våre baker- og konditorelever har endt opp som arbeidsledige, sier Klever.