Riktig emballasje gir langt mindre svinn

Mat som kastes er et stort miljøproblem. Når hele verdikjeden for mat er med i regnestykket står maten for 20-30 prosent av klimagassutslippene i verden. Det største problemet er ikke avfallsbehandlingen, men at så mye mat havner i søpla, ifølge Østfoldforskning.

Arealet som går med til å produsere mat som vi kaster kunne ha utgjort verdens tredje største land i areale. Dette kom frem på seminaret «Hvordan beGRENSE matsvinnet?«, som ble arrangert av innovasjonsprosjektet Riktig emballering for redusert matsvinn og Nofima, med støtte av Norges Forskningsråd.

Sentrale tema var emballasjens og den teknologiske utviklingens betydning i kampen mot matsvinnet. Deltakerne fikk også ta del av de seneste forskningsresultatene og praktiske erfaringer fra ulike bransjer og bedrifter.

Holdbarheten er en viktig nøkkel

– Det er bevist at lengre holdbarhet gir lavere svinn. Vi har blant annet sett på hvor mye kjøttdeig som ble kastet før og etter ny emballering førte til økt holdbarhet. Matsvinnet ble redusert til en tredjedel av hva det var tidligere, forteller forsker Erik Svanes i Østfoldforskning.

Å redusere matsvinnet er i tråd med samfunnsutviklingen. 81 prosent av befolkningen har dårlig samvittighet når de kaster mat, ifølge Bama. Selskapet har tatt klare grep for å få bukt med mengden frukt og grønt som havner i søpla. Frukt og grønt som ikke kan selges til dagligvare går til storhusholdningskunder eller bearbeidede produkter som potetstappe, rotmos, supper og sprøstekt løk. Overskuddsmat gis til Matsentralen. Men viktigst av alt, er emballasjen.

– Vi ser at emballasjen er viktig for å redusere matsvinnet. Eksempelvis har mengde druer som kastes i butikk gått ned med 75 prosent etter at vi begynte å pakke steinfrie druer i egnet emballasje direkte etter innhøsting. Tidligere lå svinnet for druer i løs vekt på 15-20 prosent. Druer må uansett emballeres før forbrukeren forlater butikken, så miljøgevinsten er stor, forteller Sylvia Lofthus, miljøsjef i BAMA

Ufortjent dårlig rykte

Mange forbrukere opplever matemballasje som sløseri. En av grunnene til det, er at den ikke anses å ha en funksjon. Emballasjen blir først synlig når maten er spist opp, og da er den søppel. Professor Annika Olsson fra Universitetet i Lund påpeker at emballasje er helt nødvendig for få med maten hjem. Hun forsker på forpakningslogistikk og emballasjeinnovasjon for en bærekraftig utvikling.

– Det er ikke alltid samsvar mellom forbrukernes oppfatning av emballasjens miljøbelastning og hva som er fakta. Det viser seg for eksempel at skrukorker forlenger holdbarheten og bidrar til at vi kaster mindre mat, mens forbrukerne opplever plastkorker som miljøuvennlige.

I mange utviklingsland går så mye som halvparten av maten til spille fordi det ikke finnes eller brukes noe å pakke den inn i.

Tilpasser emballasjen til matvaren

Det er flere nye trender innen emballering. Den viktigste for miljøet er utviklingen av emballasjeløsninger som er tilpasset hver enkelt matvare.

– Hver eneste matvare må få tilpasset emballasje for at holdbarheten skal være best mulig. Derfor må man kjenne til egenskapene til hver enkelt råvare. Kjøtt vil for eksempel ikke ha oksygen, mens frukt trenger oksygen. Laks vil ikke ha oksygen, mens torsken gjerne vil ha oksygen, sier seniorforsker i Nofima Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

Det forbrukerne vil ha
Porsjonstilpassede forpakninger og emballasje som er lett å åpne og som kan lukkes igjen, det vil forbrukerne ha, ifølge en fokusundersøkelse i regi av Nofima.

Forbrukerne fikk spørsmål om hvordan de mener at emballasjen bør merkes. Det var spesielt to ting som kom frem. De vil at datomerkingen skal være tydelig og mulig å lese uten briller. Og hvis det er slik at plasten gjør at matvaren holder seg bedre, må det stå på emballasjen.