– Rendyrk norske brød

Onsdag 8. mars arrangerte BKLF og Nofima Cerealfagdagen hos Nofima i Ås.

Dagens tema var «muligheter for norsk korn».

Deltakerne fikk blant annet høre om hvilken rolle norsk korn kan spille i et matsikkerhetsperspektiv og hvordan kornbøndenes rammevilkår påvirker dette.

Fremtiden er bærekraftig

Dagen startet med et overblikk over verdenssituasjonen og hvordan den påvirker matnæringene.

Administrerende direktør i Nofima, Øyvind Fylling-Jenssen, presenterte de viktigste trendene for matnæringene i dag. Han understreket blant annet viktigheten av bærekraft.

– Det kommer til å bli en «license to operate». Uten bærekraft kan man bare glemme å drive foretningsvirksomhet i fremtiden, sa han i sitt innlegg.

Økt fokus på matsikkerhet

I dag står matproduksjon for en tredjedel av verdens samlede klimagassutslipp. Samtidig truer krig og konflikter den globale matforsyningen.

– Korn er en internasjonal handelsvare, og det meste av transporten foregår til sjøs. Det gjør oss sårbare, og det er derfor viktig at vi styrker selvforsyningsgraden vår. Vi kan ikke leve på bare fisk her i landet, sa Fylling-Jenssen.

Mulighetsrom

Interessen for plantebasert mat øker kraftig for tiden, men mange av produktene er kompliserte å lage. Det gjør at de lett faller inn under den fryktede kategorien «ultraprosessert mat».

– Her ligger det et mulighetsrom for cerealbransjen i å tilby mest mulig naturlige kornprodukter, sa Fylling-Jenssen.

Ønske fra Bondelaget

Anders Klaseie, som er leder i kornutvalget i Norges Bondelag, fremhevet også viktigheten av selvforsyning.

– Fokuset på matsikkerhet har blitt aktualisert av krigen i Ukraina, og dette momentumet må vi utnytte, sa Klaseie, som også serverte følgende tankeeksperiment:

– Ville det vært greit om Nortura tilsatte en liten andel utenlandsk kjøtt i hver pakke med kjøttdeig? Hvis nei, hvorfor er det greit å tilsette en liten andel utenlandsk korn i hvert brød? Jeg skulle ønske at bakerne kunne rendyrke flere norske brød og heller bruke utenlandsk korn når det er slutt på det norske. Dette er en oppfordring til dere i bakerbransjen, sa Klaseie.

– Ikke i år

– Det ønsket skal du få oppfylt, men ikke i år, svarte Rune Valstrand, som er prosjektleder for Baker- og Konditorakademiet i BKLF.

Han viste til at det i fjor ble produsert for lite av svake hvetesorter i Norge, slik at dette måtte importeres.

– Vi må få til et bedre samarbeid mellom oss på bakersiden og dere som dyrker kornet før du kan få oppfylt ønsket ditt, sa Valestrand.

– Mulig å få til

Amund Dønnum, som er daglig leder for Matkornpartnerskapet, bekreftet at behovet for matkorn i Norge kan dekkes med norsk korn.

– Det er mulig å få til en varig 90 prosents norskandel, og landbruks- og matminister Sandra Borch sier at det er ønskelig. Men det krever at vi gjør noen grep.

Dønnum fortalte at aktørene i Matkornpartnerskapet jobber med strategiske tiltak på fem områder:

1. Økt kunnskap om sesongens matkornkvalitet
2. Løft på anleggsstruktur og fleksibilitet i bakeprosesser
3. Styrket samhandling i verdikjeden for tilpasning mellom tilbud og etterspørsel
4. Endringer i politikk og rammer
5. Økt bruk av «Nyt Norge»-merket