Kraftig nedgang i matsvinnet fra husholdningene, men:
 - Brød fortsatt på topp tre

For første gang siden 2020 kommer nye matkastetall for husholdningene i form av gjennomførte plukkanalyser. De nye beregningene er gjort av Norsus på oppdrag fra Matvett. 

I 2023 kastet vi i snitt 35 kg mat per person i norske husholdninger. Matsvinnet er redusert for alle mattyper, og mest for de relativt dyre- og klimaintensive varegruppene som kjøtt, fisk og meierivarer. Vi kaster fremdeles mest måltidsrester (37 %), frukt og grønnsaker (26 %) og bakervarer (20 %).

– Det er veldig positivt at husholdningsleddet kaster betydelig mindre mat, men det gjenstår et godt stykke arbeid for å nå halveringsmålet innen 2030. Det er behov for forsterket innsats både fra myndigheter, matbransje og offentlig sektor i tillegg til å ansvarliggjøre og endre vaner hos hver enkelt av oss.  I høst gjennomfører vi blant annet et nudge-eksperiment for å få til adferdsendring ved å ha direkte sms-kontakt med et utvalg forbrukere over åtte uker, med daglige påminnelser om å kaste mindre mat, sier Anne Marie Schrøder i Matvett. 

Selvrapportert matsvinn i tråd med faktiske matsvinnmålinger

Siden 2011 har Norsus på oppdrag fra Matvett gjennomført spørreundersøkelser om nordmenns matkastevaner, holdninger og atferd. Undersøkelsene viser selvrapportert matsvinn, ikke faktiske matsvinndata. Likevel viser resultatene fra spørreundersøkelsene at de er i tråd med plukkanalysene, både når det gjelder utvikling, mengde og type matsvinn.

Eldre kaster fortsatt minst, men unge har størst reduksjon

Som i tidligere års undersøkelser, oppgir de eldste aldersgruppene (60 år+) å kaste minst mat. De mellom 40-59 år kaster mest, mens de under 40 år befinner seg i midten. Det er de unge (under 40 år) som har hatt størst reduksjon i selvrapportert matsvinn siden 2022. En mulig forklaring er den pågående dyrtiden som rammer unge i større grad, mener Matvett.

Vaner og atferd: "Bruk opp" henger sammen med matkasting 

I årets forbrukerundersøkelse er det lagt inn flere nye spørsmål for å kartlegge forbrukeres vaner og atferd knyttet til de såkalte fem kritiske matsvinnøyeblikkene: planlegging, innkjøp, lagring, tilbereding og spising/rydding. Tidligere studier har vist at hva man gjør i disse fem øyeblikkene, er avgjørende for hvor mye mat man kaster. Resultatene fra årets forbrukerundersøkelse tyder på at vaner i alle øyeblikkene er viktige, men særlig tilbereding og spising/rydding henger sammen med hvor mye mat man kaster. Gode vaner innen tilbereding handler blant annet om å tilberede riktig mengde, bruke rester framfor å tilberede helt nye måltider, og å bruke mat med redusert kvalitet. Gode vaner innen spising/rydding handler blant annet om å spise matrester, å spise opp måltidet og å ta godt vare på matrester.

Respondenter som svarte at de ofte gjør disse handlingene rapporterte i gjennomsnitt å kaste færre matvarekategorier. De som kaster minst mat kjennetegnes altså ved at de tar utgangspunkt i uplanlagte rester framfor å tilberede nye måltider hver gang de lager mat, de unngår at det blir for mye rester og tar godt vare på det som er til overs.

– Funnene kan tyde på at for å kaste mindre mat i hjemmet, er et av de viktigste tiltakene å ha en «Plan B» for rester fra råvarer og måltider som uunngåelig oppstår, sier forsker Aina Stensgård i Norsus.