– Konsekvenser for lærlingene, bedriftene og samfunnet

Regjeringen la nylig frem forslag til ny lov om grunnskoleopplæring og videregående opplæring (opplæringslov). Den foreslår blant annet at alle skal ha rett til videregående opplæring helt til de faktisk har fullført skolen, rett til å bytte utdanningsprogram hvis de ombestemmer seg og mulighet til å ta flere fagbrev.

Men lovforslaget innebærer også en endring av opplæringskontorenes rolle. Regjeringen foreslår at opplæringskontor skal reguleres som samarbeidsorgan for lærebedrifter, og ikke som lærebedrifter. Opplæringskontorene vil derfor ikke få lærlingtilskudd direkte fra Fylkeskommunen, men godkjente lærebedrifter kan kjøpe ulike former for bistand og administrerende tjenester fra opplæringkontor.

Forslaget endrer ikke de samlede utgiftene fylkeskommunene har til opplæring av lærlinger i bedrifter, men snur pengestrømmen slik at den først havner hos lærebedriftene og deretter eventuelt hos opplæringskontorene.

Dette reagerer BKLF-direktør Gunnar Bakke på. Han mener at lovforslaget fører til en betydelig svekkelse av opplæringskontorenes rolle.

– Denne endringen kan føre til færre fagarbeidere, økt frafall og færre lærlinger, svekkelse av den faglige og sosiale oppfølgingen lærlingene og lærebedriften får fra opplæringskontorene og en unødvendig byråkratisering av yrkesfagutdannelsen i Norge, lister han opp i en pressemelding fra BKLF.

Et opplæringskontor er et samarbeid mellom bedrifter og virksomheter om inntak og opplæring av lærlinger. Det finnes i dag 327 opplæringskontor i Norge, og 80 prosent av alle lærlinger bruker opplæringskontor som en del av sin lærekontrakt.

Bakke advarer om at regjerings forslag til ny opplæringslov vil få negative konsekvenser for både lærlingene, bedriftene og samfunnet:

Konsekvenser for lærlingene

Ordningen vil medføre et betydelig svekket lag rundt lærlingen og undergrave et godt velfungerende utdanningssystem for fagarbeidere. At opplæringskontoret ikke lenger er part i lærekontrakten, vil få negative konsekvenser for lærlingen. At en uavhengig tredjepart i oppfølgingen av utdanningsløpet blir fjernet, vil bety et svakere faglig tilbud og svakere faglig oppfølging underveis i lærlingeløpet.

Konsekvenser for bedriftene

I tillegg til å følge opp lærlinger, jobber Opplæringskontorene mye med rekruttering. Dersom lovforslaget går gjennom, må bedriftene overta alle oppgavene som nå ligger hos opplæringskontorene. Dette vil trolig gå ut over det viktige rekrutteringsarbeidet.

Bedriftene vil oppleve mer byråkrati: kontakt med fylkeskommunene, håndtering av lærlingetilskudd, ekstra tilskudd, dekning av fagprøve nummer to, NAV og videregående skoler, og mot opplæringskontorene som i dag håndterer, tolker og utvikler nytt materiell, nye kurs og oppdatert innhold i henhold til utvikling i bransjen og lovverket.

Konsekvenser for samfunnet

Med dagens modell er det historisk lave tall for ufaglærte og mennesker uten videregående utdanning i Norge. Andelen er halvert de siste 25 årene. En av de store utfordringene i årene fremover er nok faglært arbeidskraft. Vi har behov for 100 000 fagarbeidere! Å avvikle dagens suksessfulle trepartsmodell for utdanning av fagarbeidere, vil føre til færre læreplasser, flere stryk og færre fagarbeidere.

Rekrutteringsarbeidet vil ikke lenger bli styrt etter bransjens behov, men etter den enkelte bedrifts behov.

Dagens formaliserte trepartssamarbeid rundt fagutdanningen av åtti prosent av lærlinger i Norge vil forvitre hvis opplæringskontorene forsvinner. Bransjene og bransjekontorene engasjerer bedriftene i fellesskap, og de fleste opplæringskontorene er eid av bransjene og bedriftene. Det gjør at den beste kompetanse fra dagsaktuell praksis mobiliseres på dugnad, eller til sterkt rabattert pris.

Videregående skole og NAV vil i mindre grad få tilgang til felles tjenester når opplæringskontorene med sin koordinerende rolle for bransjene blir kraftig innskrenket.