Hva er problemet?

Vi skal forholde oss til Mattilsyn, Arbeidstilsyn, Statistisk Sentralbyrå og det forlanges at vi skal være oppgraderte og kunne alt av systemer som IK Mat, HACCP og HMS .

For større bedrifter er nok dette greit, men forpliktelsene og reglene gjelder jo like fullt for mindre bedrifter, og da blir arbeidet med å innfri regelverket langt mer belastende.
En bedriftsleder i en mindre bedrift har to alternativer for å løse problemene: Enten bruke veldig mye av sin tid, eller leie inn konsulenter til svært høye priser. Belastningen på ledere i SMB er formidabel, da vi skal kunne alle regler om alt mulig, og det er etter min oppfatning nesten umulig å gjøre alt riktig. Vi må ofte satse på at kontrollene ikke kommer ofte, for så å ta oss inn når påleggene kommer. For de kommer. Helst uanmeldt.

Hvilke problemer skulle løses?

Med all respekt for både systemet og de folkene som utøver regelverket, må jeg allikevel få stille noen spørsmål:
– Hva sier historien? Hvilke problemer var det som egentlig skulle løses?
– Og om man kan svare på det, hvilke problemer er løst?
Har vi fått en renere hverdag, med bedre kontroll på hygiene, som igjen har resultert i færre syke mennesker? Hvem ble syke av brød og boller for 100 år siden og hvor mange blir syke i dag?
– Har vi fått sikrere bedrifter som har resultert i færre arbeidsulykker?
Mulig det, men jeg har aldri sett noen statistikker som sier det om bakerbransjen. Bevisstheten på faren ved melstøv har dog resultert i bedre skjerming og avtrekk, og jeg håper jo at vi har fått redusert sykdommer som melastma og meleksem.

Fordi vi MÅ

For de aller fleste føles ikke alle pålegg like meningsfylte. Vi gjør det fordi vi MÅ. Og jeg tror faktisk det smarteste er å gjøre minst mulig, for så å rette det opp etter en inspeksjon. Og da fyller vi ut en del avviksmeldinger og andre skjemaer med tommelen i lufta og håper det godkjennes.
Men det er jo ikke slik det skal være .
Vi bør få systemer som GIR oss noe, og som vi forstår hensikten med. Det må tilrettelegges etter det skadeomfanget og etter det behovet bedriften har. Og man må akseptere at i mindre bedrifter, så fyller man ikke ut avviksmeldinger, man fikser problemet med en gang. Møter med verneombudet skjer over bakerbordet, ikke på et kontor. Og det blir altså ikke alltid skrevet referat. Avgjørelser tas per telefon i brødbilen, ikke etter skriftlige innkallinger og avtalte møtetider.
Og det kan jo fungere like bra!
For det må jo være resultatet som er viktigst!

Veldig fornøyd

Som Anne Britt Slettebø sier i en utmerket artikkel i siste BK:
– Hva kan skje?
– Hvor sannsynlig er det?
– Hvilke følger kan hendelsen gi ?
Og når jeg stiller disse spørsmålene i min bakeribedrift, blir jeg veldig fornøyd. Vi har ikke hatt alvorlige uhell av noe slag de siste 20 år, så hva skal vi med HMS og verneombud og Gud vet hva?
Allikevel må vi ha verneombud, bedriftshelsetjeneste og en HMS-perm som støver ned i hylla. HMS-regelverket er det spesielt tungt å endre, og det skaper vel heller ikke de store problemene. Å endre hygieneregelverket er også en prosess som krever veldig mye, så hva kan vi gjøre for å få dette til å funke uten politiske prosesser og evige diskusjoner?

Besøk fra Mattilsyn / Arbeidstilsyn

Der hvor det ikke er fare for liv og helse, og ting stort sett er på stell.

Forhåndsanmeldte inspeksjoner

I Oslo Baker og Konditorlaug hadde vi for mange år siden et samarbeid med det som den gangen het Helserådet, hvor vi forsøksvis ble enige om forhåndsanmeldte inspeksjoner. Dette skaper en helt annen dialog. Bedriften får mulighet for å forberede seg, prosessen i seg selv utvikler og styrker bedriften, og gjør arbeidet langt lettere enn uanmeldte overraskende og dessverre ofte ubehagelige inspeksjoner. Man får vite hva inspeksjonen skal inneholde, hva som forventes, hvor lang tid det vil ta og selvsagt når den skal inntreffe. Dette igjen gjør at man setter av tid og at det blir ro og mulighet til å snakke sammen om de saker som kanskje ikke er som de skal være. Stemningen blir positiv og hyggelig!

Forlange enhetlig tolkning av regelverket

Inspektørene må kunne regelverket. Vi har jo hatt en kraftig runde med temperaturer i kjøledisker, og enda er det ikke alle som kjenner til den dialogen BKLF har hatt med Matilsynet. Om noen av våre medlemmer blir avkrevd 4 grader i påsmurt disk, skal dere henvende dere til undertegnede.
I disse dager går det et brev til Mattilsynet fra NHO Mat og drikke som omhandler akkurat denne saken. Generelt er det faktisk et problem at inspektørene har forskjellige oppfatninger av det samme regelverk.

Og smilefjes

Om man ønsker å anke avgjørelsen om strek eller surmunn, så kan altså saken ta flere måneder. Og i den tiden så er butikken «dømt» i full offentlighet. Og om man skulle få medhold etter laang saksbehandling, kan skaden ved redusert smilefjes være katastrofal.
Dette er ikke en oppfordring til IKKE å etterleve regelverket, det må vi respektere. Men vi kan be Mattilsynet om besøk som i større grad gir oss veiledning og informasjon. Problemet må fokuseres på sikker, trygg mat og god lønnsomhet, og ikke bare innfrielse av et rigid regelverk, som tolkes forskjellig.

Hva er egentlig problemet?

Så derfor spør jeg:
Hva er egentlig problemet?
Er det alltid vår manglende forståelse og respekt for regelverket, eller er det regelverket i seg selv? Er det ikke naturlig at Mattilsynet er aktive i å selv endre reglene og løse problemet, så lenge noen regler ikke skaper annet enn problemer. Og at de søker samarbeid med sine «kunder»?

Dette er synspunkter BKLF fremmer for Mattilsynet, så får vi håpe vi får gjennomslag .

Lykke til med julebaksten!