Havrebrød – fra jord til bord

Det jobbes målrettet for å øke det norske mathavreforbruket og at mest mulig av havren skal være norsk. Dette vil bidra til at Matkornpartnerskapet skal nå målet om 90 % norskandel for korn mot 2030.

Havre er det yngste av våre kornslag og vi finner omtale i skrifter fra vikingtiden. Historisk sett har man spist mest havreprodukter i kystområdene på Vestlandet, og i Sandnes ble de første havremøllene i landet etablert på midten av 1800-tallet. Havren utgjør under 1 % av kornproduksjonen i verden, mens Norden er det tredje største produsenten.

Havrens fortrinn

I forhold til helse og ernæring er de viktigste bestanddelene i havre løselige fiber (beta-glukaner), antioksidanter, umettet fett og essensielle aminosyrer. Ifølge forskning har havre kolesteroldempende effekt, noe som er godkjent av EU som en helsepåstand. Å spise havre gir god metthetsfølelse. Havre er rik på jern, zink, kalium og magnesium samt B-vitaminene og E-vitamin. Havre inneholder ikke gluten og er god på smak og aroma.

Havre egner seg godt å dyrke i vårt fuktige og kjølige klima, og sur jord er noe havren takler godt. Havre er også viktig for vekstskifte i ensidig kornproduksjon.

Dyrking, kornmottak og møller

Havredyrkeren
Joar Skirbekk dyrker havre hjemme på gården Engemoen syd for Elverum. Kornet leveres til Braskereidfoss kornsilo. Gjennom samarbeid med nabo Per Edvard Berg dyrker de rundt 400 mål havre. Det krever en del dyrkningstiltak for å oppnå matkvalitet, men det gir stor glede å vite at havren går til mat sier Joar. Mesteparten av det vi leverer i år holder matkvalitet og avlingsvolumet er høyt forteller Joar.

Braskereidfoss Kornsilo
Daglig leder Per Ove Leistad i Braskereidfoss Kornsilo forteller at de har rundt 70 havredyrkere og er en av fem mathavremottak i Solør-Odal-regionen. De har satt spesifikke kvalitetskrav til havredyrkerne. Ut fra etterspørselen og oppfyllelse av kravene, gis et kvalitetstillegg for mathavre. God kontakt mellom kornprodusentene, rådgivere og kornmottaket, er viktig for å oppnå matkvalitet påpeker Leistad. Anlegget har erfarne ansatte, rikelig med silo- og celleplass, og godt teknisk utstyr for sortering, tørking og rensing. Leistad påpeker sortering og sålding av havren som særdeles viktig for å oppnå god matkvalitet. God grynhavre skal ha høyt innhold av kjerner som er det man sitter igjen med av kornet når agnene er fjernet og som skal valses til gryn. Det kreves også høy 1000-kornvekt, dvs. tilstrekkelig stor marg og lav andel liten marg.

Produksjon av mel og havregryn
All havre som skal brukes til mat må avskalles og varmebehandles. Varmebehandlingen er nødvendig for å inaktivere de fettspaltende enzymene i havre. Ved maling/knusing av hele kjerner starter de kjemiske prosessene som gjør at ubehandlet havre harskner. Varmebehandling gir også bedre smak av havreproduktene. Prosessen i forbindelse med valsingen er rensing, sortering, avskalling, polering, tørking, kutting, damping, valsing, kjøling og pakking.

Lantmännen Cerealia Norge
Lantmännen Cerealia har møllevirksomhet i fire skandinaviske land. Ved Moss Mølle Lantmännen har det vært mølledrift siden 1891 og dagens havremølle ble tatt i bruk i 1996. Anlegget har kornmottak også for lokale gårdbrukere, og har lagringsplass for 55 000 tonn korn og egen dypvannskai. Mølla har flere prosesslinjer for å lage ulike havrevarianter og ingredienser til frokostblandinger. Havreskallene benyttes til biobrensel. Virksomheten ønsker å være en høyteknologisk bedrift, tuftet på tradisjoner og evne til å hanskes med utfordringer. Bedriften har utviklet havre- og müsliekspertise basert på årelang erfaring og nytenkning.

Lantmännen Cerealia satser årlig opp mot 25 mill. kr på FoU til havre. Viktige områder er utprøving av proteinekstraksjon, dvs. produksjon av protein fra høyproteinhavre, økt kunnskapen om bettaglukan og havrefett, nye havresorter, forbedring av havremelet, nye prosessteknikker i bakingen, havre som ingrediens i næringsmiddelprodukter m.fl.

Norgesmøllene avd. Skien
Skien mølle ble etablert i 1881 og har hatt samarbeide med Norgesmøllene siden 1995. I 2016 kjøpte Norgesmøllene den tradisjonsrike mølla og etablerte en moderne havremølle i fabrikken. Tidligere produserte Tøsse Mølle utenfor Bergen havregryn til Norgesmøllene. Med den nye havremølla vektlegger Norgesmøllene kvalitet og innovasjon med et bredt vareutvalg. God hygiene i alle deler av produksjonsprosessen er et mål. Tett kontakt med kundene er også høyt prioritert. Fag- og prosjektdirektør Bent Solbakken har vært med fra starten. Han er en nestor i norsk havrebransje med 35 års erfaring. Han brenner for bruk av mer norsk havre, opplæring av bakerne for å bruke mer havre, ønske om mer havre i norskprodusert pizza «Havriosa», mer dyrking av økologisk havre og glutenfrie havreprodukter, for å nevne noe.

Stangeland Mølle
Stangeland Mølle ble etablert i 1846 som havremølle og har vært drevet av familien Aareskjold i fem generasjoner. Mølla produserer også andre kornprodukter. Produksjon av havreprodukter etter kundenes egne ønsker er en spesialitet, eksempelvis tykkelse på gryn, granulering eller steinmalte produkter. For tiden pågår ferdigstilling av ny mølle i Gjesdal.

Tøsse Mølle
Tøsse Mølle ble etablert i 1866 og har produsert havregryn siden 1906. Mølla er en ren havremølle og har vært drevet av familien Svensson siden starten. Deres mest kjente produkt var Bjørn havregryn som i mange år var markedsleder. Etter at Norgesmøllene bygget egen havremølle falt omsetning drastisk. I dag valser mølla for Den Sorte Havre i Østfold og har noe direktesalg.

Hvordan øke bruken av norsk mathavre?

Matkornpartnerskapet, som består av næringsaktørene i verdikjeden for matkorn- og planteprotein, ønsker at det norske mathavreforbruket skal øke og at mest mulig av havren skal være norsk og har følgende innspill:

Viktige forhold for å oppnå dette vil være:

• Utnytte havrens positive helseeffekter i nye produkter.
• Utvikle nye glutenfrie produkter med basis i havre.
• Utvikle gode havresorter med spesielle egenskaper som f.eks. høyt innhold av protein, betaglukaner og fett.
• Utvikle gode havresorter tilpasset endret klima.
• Øke produksjonen av økologisk havre slik at Norge kan unngå import.
• Utvikle en god og kunnskapsrik verdikjede for mathavre fra bonde og baker til butikk.
• Sikre gode rammebetingelser for dyrking av mathavre.
• Drive målrettet forskning nasjonalt og delta i internasjonalt forskningsarbeid.
• Opplæring av bakerne i å bruke mer havre, og påvirke dem og bakeindustrien til å bruke mer havre.
• Skape stolthet og glede i å dyrke og spise havre.