Gluten: Sterk nocebo-effekt

Hun innrømmer at det å forske på glutensensitivitet har vært som å stikke hodet inn i et vepsebol. Kort og godt fordi folk mener veldig mye om gluten. Selv er Dale klar på at gluten muligens har fått et ufortjent dårlig rykte.

20 deltakere

– Jeg og min gruppe publiserte en studie basert på 20 deltakende personer. Alle deltakerne gjennomgikk en dobbelt-blindet glutenprovokasjon. Alle hadde hatt et glutenfritt kosthold før de fikk delta. Alle deltakerne fikk med seg fire standardiserte poser med sjokolademuffinsmiks, to med gluten og to uten gluten. De ble utsatt for fire uker med provisjon, der de skulle spise to muffins hver dag, og selv forsøke å identifisere når de fikk gluten.

Sterk nocebo-effekt

– Muffinsene inneholdt 11 gram gluten, noe som er gjennomsnittet en vanlig nordmann spiser på en dag. Undersøkelsen viste at de reagerte like mye på muffinsen uten gluten som de med gluten. Gjennomsnittlig hadde deltakerne like mye symptomer når de spiste nocebo-muffins, som når de spiste gluten-muffins. Vi antar at dette skyldes en sterke nocebo-effekt, altså en forventet negativ reaksjon på inntak av muffinsene.

Eksisterende forskning tyder på at de aller fleste som antar at de reagerer på gluten, faktisk ikke gjør det når de gjennomgår en dobbelt-blindet glutenprovokasjon. Det antas at det er andre substanser i hveten som kan gi reaksjoner, og at glutensensitivitet trolig er en underkategori av irritabel tarm (IBS).

Fruktaner som er problemet

– Eksisterende forskning heller mot at det er fruktanene i hvete, og ikke gluten, som er problemet. Det er gjort undersøkelser som viser at pasienter blir signifikant dårligere ved inntak av fruktaner, sammenliknet med gluten. Fruktaner er en type tungt fordøyelige karbohydrater (FODMAP), som finnes i hvete, rug og bygg, men også i blant annet løk og hvitløk. Et glutenfritt kosthold gir automatisk lavere inntak av fruktaner, derfor opplever mange å bli bedre av å spise en lav-FODMAP diett.