Gammelt bakeri blir museum

Øykommunen Tysnes i Sunnhordaland hadde på et tidspunkt 13 små bakerier i drift. I dag er det ingen bakeridrift på Tysnes, men et håndverksbakeri og et bakerimuseum er nå under planlegging.

Bak planene står Torstein Hatlevik, som fra før driver det prisbelønte historiske hotellet Haaheim gaard. Utgangspunktet for hotellet var et nedlagt småbruk uten innlagt strøm og vann som Hatlevik kjøpte i 2000. Senere har han kjøpt flere eiendommer på Tysnes, deriblant den gamle handelsplassen på Uggdalseidet. Noe av det som er bevart på den gamle plassen, er et bakeri som Engolai Våge bygde i 1902.

— Bakeriet var i drift frem til 1949, og det er ikke blitt gjort noe med det siden. Det ser ut som arbeidsplassen plutselig bare ble forlatt en dag. Alt av utstyr, som baketrau og bakespader, står igjen, forteller Hatlevik til Bakeri.net.

Den siste som drev bakeriet var bakermester Kristoffer Årskog fra Fitjar. Han leide det fra 1947 til 1949 mens han bygde et nytt og større dampbakeri. Deretter var det ingen som overtok driften av det gamle bakeriet fra 1902. Derfor ble det heller ikke modernisert, som de fleste andre slike bakerier ble på 1950 og 1960-tallet.

Saken fortsetter etter bildet.

Kostbar restaurering

— Det er nok et av de best bevarte norske bakeriene fra denne perioden, og slik sett et viktig kulturminne, sier Hatlevik, som vil restaurere bakeriet og gjøre det om til et museum.

Han ønsker å restaurere bakeriet i museal ånd, og har søkt om pengestøtte for å få det til.

— Dette er mye mer kostbart enn en vanlig oppussing, men jeg håper det lar seg gjøre, sier Hatlevik, som understreker at han ønsker å skape et levende museum.

— Det skal ikke bare bli et monument over en svunnen tid. Tanken er at man skal også skal kunne bake på gamlemåten i museet, forteller han.

Saken fortsetter etter bildet.

Kjempestor bakerovn

En murmester og en bygningsvernkonsulent har vært på befaring i bakeriet og konkludert med at det er i «toleg god stand». Det vil være mulig å restaurere den gamle bakerovnen slik at den kan brukes igjen.

— Bakerovnen er en vedfyrt steinovn, som måler to ganger tre meter. Den er kjempestor, beskriver Hatlevik.

Han er opptatt av at bakeriet også skal settes inn i en sammenheng, med blant annet smie, kvern og landhandel på den gamle handelsplassen.

— Jeg ønsker å skape et kulturelt opplevelsessenter med ulike aktiviteter. Målgruppen er den samme som for Haaheim gaard. I mai og juni kommer det rundt hundre busser hit, og kundene våre er folk som er kvalitetsbevisste og opptatt av historie, sier Hatlevik.

Nytt bakeri ved siden av

På grunn av dagens krav til hygiene og arbeidsforhold, vil ikke det gamle bakeriet kunne være i full drift med salg og servering, men Hatlevik ser for seg at det blir demonstrasjonsbaking der enkelte dager. I tillegg vil han åpne et mer moderne håndverksbakeri i bygget ved siden av, hvor det i gamle dager var butikk og lager.

— Det skal bli veldig stas å få i gang et ordentlig bakeri på Tysnes igjen. På Haaheim gaard baker vi allerede alt selv, så jeg har lært mye om baking på den måten. Og nå i vår skal jeg hospitere hos noen håndverksbakerier for å lære mer, forteller han.

Hatlevik forklarer at planene ikke er helt spikret for hvordan det nye bakeriet skal bli ennå.

— Det skal være et åpent håndverksbakeri med minst mulig maskiner, men vi kommer til å ha en elektrisk herteovn og en eltemaskin der. Vi kommer til å produsere en del økologiske bakervarer, og ellers er jeg opptatt av å bruke mest mulig lokale råvarer. Jeg ønsker også å starte opp en lokalmatbutikk ved siden av. Målet er å få til det et helt miljø der nede.

Saken fortsetter etter bildet.

— Flott at han gjør dette

Daglig leder i BKLF, Gunnar Bakke, kjenner godt til handelsplassen som nå skal restaureres fordi Tysnes er hjemkommunen hans.

— Jeg følger spent med på arbeidet til Torstein. Når jeg er på Tysnes tar jeg ofte turen innom for å se hvor langt han har kommet, forteller Bakke.

På vegne av BKLF roser han Hatleviks prosjekt.

— Vi synes det er veldig flott at han gjør dette. I BKLF er vi opptatt av å ta vare på og sikre denne arven for ettertiden. Det er kulturhistorisk interessant å kunne se hvordan de gamle vestlandsbakeriene ble drevet rundt århundreskiftet, sier han.

Bakke ble selv født i 1959 – ti år etter at Kristoffer Årskog avsluttet driften i det gamle bakeriet på Uggdalseidet.

— Så jeg var aldri innom der mens det fortsatt var i drift, men jeg kjente Kristoffer Årskog. Jeg var nemlig lærling i dampbakeriet hans. Han var altså bakermester da jeg tok fagbrevet, forteller Bakke.