Fra to brødre til to fettere

I teorien tok fetterne Henrik Næss (32) og Christoffer Næss (39) over styringen av Nøtterø Bakeri og Konditori fra 1. januar 2021. I praksis har overgangen vært noe mer glidende, men et nytt generasjonsskifte i familiebedriften er uansett et faktum. De to brødrene Terje Næss (74) og Eigil Næss (73), som selv tok over etter sine foreldre i 1980, deltar ikke lenger i den daglige driften.

– Men det hender jo at vi ringer dem for å spørre om råd, for de sitter på veldig mye kunnskap og erfaring. Samtidig ser vi ganske forskjellig på mange ting, og vi må selvfølgelig finne vår egen måte å drive bakeriet på, sier Henrik.

– Vi må prøve å finne balansen mellom å ivareta gamle tradisjoner og å modernisere bedriften. Det som fungerer godt kan gjerne videreføres, men vi må samtidig sørge for å drive bakeriet på en fremtidsrettet og bærekraftig måte, understreker Christoffer.

Tre generasjoner Næss

I neste år er det 125 år siden Nøtterø Bakeri ble startet, og de to fetterne har en visjon om at bedriften skal overleve i minst 125 år til. Det var Olav Bjønnes som etablerte Nøtterø Bakeri i 1898. Næss-familien overtok i 1965, da Alf og Gudrun Næss kjøpte bakeriet på Borgheim. Sønnene Terje og Eigil vokste opp med at foreldrene jobbet lange dager i bakeriet, og de måtte selv hjelpe til fra ung alder. Da Alf og Gudrun ønsket å gi seg på slutten av 1970-tallet advarte de faktisk sønnene mot å overta bedriften. De unnet ikke barna sine så lange arbeidsdager og så lite fritid. Men Terje, som på den tiden var adjunkt, ville likevel prøve seg. Han tok ett års permisjon fra læreryrket, og året etter ble permisjonen forlenget. Så spurte han broren Eigil, om han kunne tenke seg å drive familiebedriften videre sammen med ham. I 1980 tok brødrene den endelige avgjørelsen om å overta driften.

– Fedrene våre gjennomførte også en god del endringer da de tok over i sin tid. Jeg tenker at det er en naturlig del av et generasjonsskifte, sier Christoffer.

Vokste opp i bakeriet

Terje og Eigil bygde blant annet et nytt og større produksjonslokale på Skallestad, og de åpnet etter hvert mange nye utsalg. I dag har Nøtterø Bakeri og Konditori utsalg på Borgheim (der bedriften har holdt til siden 1898), Skallestad, Teie, Torvet, Sem, Horten, Sandefjord og et sommerutsalg på Tjøme. Bedriften har i dag over 100 ansatte i hel- og deltidsstillinger, som til sammen utgjør cirka 50 årsverk. Det er Christoffer som har tatt på seg hovedansvaret for utsalgene, mens Henrik holder styr på produksjonen. Begge har imidlertid vært innom de aller fleste områdene av virksomheten.

– Jeg pleide å gå innom bakeriet hver dag etter skolen. Og for å få noe godt å spise, måtte jeg gjerne jobbe en time eller to. Fra jeg var 15 år hadde jeg sommerjobb i bakeriet hver sommer, forteller Henrik, som etter hvert også tok svenneprøven i bakerfaget.

– Men det var ikke gitt at jeg skulle ta over bedriften for det. En periode tenkte jeg at jeg skulle gjøre noe annet, så da begynte jeg å studere markedsføring og bedriftsøkonomi.

Christoffer på sin side har en bachelorgrad i finans, en mastergrad i utviklingsstudier og flere års erfaring fra filmbransjen.

– I ti år jobbet jeg 50 prosent med film og 50 prosent med bakeri. Etter hvert kom jeg mer og mer inn i det med å drive utsalg, forteller han.

Godt etablert bedrift

Ingen av dem ble oppfordret til å ta over bedriften, og Henrik ble til og med advart mot å gjøre det av moren sin.

– Hun hadde jo en bakermann, som hun til tider så ganske lite til. På grunn av jobben kunne han også bli oppringt midt på natten.

Men all jobbingen førte til gode resultater, og det er et veldrevet selskap de to fetterne har tatt over. Nøtterø Bakeri og Konditori AS har faktisk gått med overskudd hvert eneste år.

– Ja, fedrene våre har vært flinke, og historisk har bedriften gått veldig bra. Likevel er vi litt spente nå. Vi tar jo over i en usikker periode med både høye råvarepriser og høye energipriser. Men på den positive siden har vi en sterk merkevare og et godt fotfeste i lokalsamfunnet. Mange av kundene våre har vokst opp med å spise brødene våre til frokost og kakene våre til spesielle anledninger. Vi pleier å si at vi følger lokalbefolkningen gjennom både hverdag og fest, forteller Christoffer.

Et marked i endring

Men den nye generasjonen skal også følge en ny generasjon av kunder gjennom livet.

– Og vi ser jo at de yngre kundene har litt andre behov enn de eldre. Folk på vår egen alder trenger å bli tilbudt noe mer enn bare kneippbrød og napoleonskake, sier han.

De forteller at de kommer til å fortsette å bruke flere av oppskriftene fra bestefar Alfs tid. Samtidig vil de følge nøye med på trender for å kunne tilby nye og mer innovative produkter.

– Plantebasert mat er en voksende trend. Vi opplever stadig oftere at folk spør om veganske alternativer. Sunnere bakervarer er også etterspurt, så kanskje skal vi få konditorene våre til å lage raw food-kaker. Jeg synes også at det er spennende å vurdere å bruke helt nye råvarer, slik som for eksempel tang. Andre ganger kan det være nok å gi tradisjonelle produkter en ny vri, forteller Christoffer.

Det gjorde de med fastelavnsbollene i år, og aldri før har bakeriet solgt så mange fastelavnsboller. I tillegg til den klassiske bollen med krem og syltetøy, lanserte de nemlig en variant med rosa bringebær-krem og strøssel samt en oreo-variant med sjokoladekrem.

– Vår nyansatte markedskoordinator Kristine Bonstad hadde ideen til disse morsomme fastlavnsbollene, og de ble en stor suksess. Vi solgte faktisk dobbelt så mye fastelavnsboller som vi har gjort tidligere. Det er gøy at man kan oppnå så stor effekt ved å gi tradisjonelle produkter en liten ny vri, sier Christoffer.

Vil ikke ta noen snarveier

– Er det noe som dere er opptatt av å videreføre akkurat slik som det alltid har vært?

– Ja, det er noen fremgangsmåter og noen oppskrifter som vi kommer til å holde på. Det er viktig for oss å videreføre den kvaliteten som bakeriet er kjent for, og da må vi ikke begynne å ta noen snarveier i produksjonen, sier Henrik.

– Ser dere for dere at to tremenninger kommer til å ta over etter dere en gang i fremtiden?

– Nå er barnet mitt så vidt fire måneder gammelt, og det er vanskelig å se for seg noe som ligger så langt inn i fremtiden. Det kunne sikkert ha vært hyggelig, men det skal i så fall være et helt fritt valg, sier Henrik og får et samtykkende nikk fra sin fetter.