En dag for de store perspektivene

Oddbjørn Roksvaag

REDAKTØR

Jon-Are Berg-Jacobsen

FOTOGRAF

Møllerens Inspirasjonsdag er den åttende i rekken og har befestet seg som en bransjedag der kolleger fra dagligvare, bakeri, storhusholdning og industri møtes på samme arena. Årets inspirasjonsdag ble utvilsomt en dag for de store perspektivene med fokus på utfordringer med klimaendringer, bærekraft, renter, tøffere økonomiske tider, krig i Europa – ja det aller meste som påvirker oss alle. I dette landskapet ble heller ikke mulighetene glemt. Skal vi tro de fleste av foredragsholdere, så er også fremtiden preget av masse muligheter.

Den røde tråden for dagen var trender og hvordan bransjen kan manøvrere i et marked i rask endring og med stadig mer bevisste forbrukere. Dagen ble bundet sammen av konferansier Per Henrik Stenstrøm som også hadde sitt eget foredrag.

Brutale fakta og muligheter

Bærekraftekspert og grunnlegger og strategisk rådgiver i 12 Years, Petter Gull, serverte forsamlingen det kan kalte brutale fakta, pakket sammen med fantastiske muligheter. Han tegnet et noe dystert bilde av nåsituasjonen i verden med global oppvarming og klimaendringer og hvilke konsekvenser det skaper, også her i Norge.

Foredraget var godt krydret med de store mulighetene som ligger i omstillingen hele verden må gjennom og at Norge har et godt utgangspunkt. Han viste flere gode eksempler fra hele verden, men også flere norske som viser at vi har miljøer som er verdensledende på ny teknologi. Her fikk mange ny kunnskap om at det kan lages mat fra luft og elektrisitet og om roboter som plukker jordbær.

Petter Gull var klar på at vi må få fart på sirkulærøkonomien

– Kun 2,4 % av norsk økonomi er sirkulær. Her handler det ikke om å skaffe seg konkurransefortrinn. Det er forretningskritisk. Bærekraft må være en del av virksomhetens kultur og drivkraft. Du må forstå hvordan bærekraft forholder seg til din kategori og ta en tydelig og relevant rolle. Fotavtrykk kommer til å bli en hygienefaktor, sa Gulli som også benyttet anledningen til å skryte av Baker Hansens glutenfrie brød fra scenekanten. 

Gullår, hvis vi vil 

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen holdt foredraget «Norges nye muligheter – vår rikdom gir oss unik frihet til å forme det norske samfunnet fremover». Hans grafer viste at økt oljepris, norsk krone og økte rentenivåer i verden gir staten og oljefondet store ekstra inntekter. Så store at han stilte kritiske spørsmålstegn ved at pensjonistene har fått gode råd, mens småbarnsfamilien ikke får det til å henge i hop.

Men selv om mange føler på mørke skyer på den økonomiske himmelen, har Andreassen tro på at det ikke trenger på bli så ille.

– Norge ligger an til å få noen gullår, hvis vi vil. Vi er i en situasjon hvis staten har så mye dollar at vi ikke aner hvor vi skal gjøre av dem. Vi må ta noen valg. Staten har så mye penger at vi kunne fjernet matmoms og redusert eller tatt bort inntektsskatten, sa Andreassen.

Et dykk inn i fremtiden 

Øyvind Fylling-Jensen, styreleder, foredragsholder, mentor og tidligere administrerende direktør i Nofima, ga en solid innføring av det som skjer innenfor matsektoren innenfor trender og teknologi. Han sa at hele matsystemet er under press og at endringene i verden vil merkes også her hjemme.

I sitt innlegg fokuserte han mye på teknologirevolusjonen som vi er inne i og som ligger foran oss med robotisering, presisjonslandbruk, automatisering, sensorteknologi, droner, digitalisering, tingenes internett, kunstig intelligens, vertikal og urban produksjon, integrert og regenerert landbruk og energi og utslipp.

– Dere som driver med korn og kornprodukter har en unik mulighet. Dere har naturlig produserte varer som er fri for, sa Fylling-Jensen og kom med en noe oppsiktsvekkende opplysning:

– Brød er egentlig ultrasunt, men regnes som ultraprosessert. Det bør bransjen ta tak i.

Fylling-Jensen tok forsamlingen inn i et fremtidsunivers med måter å fremstille mat på der resultatet skal ha samme innhold som naturlige produkter, men som for eksempel er produsert ved presisjonsfermentering, proteiner laget av luft og elektrisitet eller protein fra soppmycel.

– Kunstig intelligens vil kunne revolusjonere hele bransjen 

Informatiker og professor ved Universitetet i Agder, Morten Goodwin satte AI og kunstig intelligens på menyen med temaet «Slik revolusjonerer kunstig intelligens næringsmiddelindustrien». Han innledet med å vise den enorme utviklingen som har vært innenfor kunstig intelligens og ga deretter en rekke praktiske eksempler på bruk, muligheter og åpenbare svakheter, men det ble et dykk inn i en teknologi som vil prege hverdagen til de fleste av oss fremover.

– Kunstig intelligens kan analysere satellittbilder og finne ut om årets avling er matkorn eller dyrefor. Teknologien kan for eksempel gi svar på hva som skjer om bonden bytter hvete med havre, hva som skjer om bonden sprøyter litt tidligere.  Kunstig intelligens kan gi vi oss svar basert på et satellittbilde med en nøyaktighet på 80 prosent. Det er ofte et mer nøyaktig svar enn det eksperter kan gi oss.

–  Kunstig intelligens har et stort potensial for å forbedre matsikkerheten. Den kan raskt gi svar på om noe i produksjonen er utenfor det normale ved hjelp av kameraer. Teknologien har også store muligheter innenfor energiøkonomisering. Rema 1000 har allerede iverksatt dette noen varehus og sparer strøm og penger.

– Manuelt arbeid vil erstattes av kunstig intelligens og gjør det allerede. Teknologien kan for eksempel sortere korn, siden den allerede sorterer andre vekster.

– Jeg er overbevist om at dette kommer til å bety mye i samfunnet og for dere i salen. Vi er i et Kodak-øyeblikk akkurat nå. Noen sitter og venter på teknologien, men andre satser på bruk av kunstig intelligens og kan revolusjonere hele bransjen, sa Goodwin med en klar advarsel: – Dette går lynfort.

Idiotene på jobben 

Også konferansier Per Henrik Stenstrøm fikk taletid med sitt eget foredrag. Stenstrøm har skrevet boka «Idiotene på jobben». Han stilte spørsmålet: Hvordan du skal håndtere «de andre», de du må samarbeide med hver dag, de som ikke er som deg?

Han ga en analyse og beskrivelse av de ulike typene som salen lett kjente igjen fra sin egen hverdag. Stenstrøm ga en god beskrivelse og gode eksempler ulike mennesketyper delt inn i følgende: Primadonnaen, bedreviteren, skrytepaven, superoptimisten, pessimisten, motarbeideren og gratispassasjeren.

Lynkurs i trender 

Louise Byg Kongsholm, CEO og trendforsker i PEJ Gruppen, ga en forrykende gjennomgang av forbrukertrender. Det var et firedagers kurs på 15 minutter med en gjennomgang av både gigatrender, megatrender og mikrotrender.

Kongsholm ga salen en god øvelse:

– Reflekter over dine oldeforeldres liv, dine besteforeldres liv, dine foreldres liv, ditt eget liv, dine barns liv og dine kommende barnebarn sitt liv. Hva er annerledes? Historiske data gis oss en god indikasjon på hvilken vei utviklingen fortsetter, sa en engasjert danske fra scenen.

Flerdimensjonalt smakskurs 

Tidligere kokk og matkonsulent for Madkonsulenten, Rasmus Bredahl, holdt foredraget «Smak som inspirasjon». Det var enda en danske på programmet som tok i bruk noe sjelden interaksjon med salen. Etter pausen lå en pappskål med en del matvarer på stolen til hver deltaker. Her fikk deltakerne smake seg gjennom de fem grunnsmakene surt, salt, søtt, bittert og umami. Og fikk kjenne av smaken av aversjon bokstavelig talt. For på toppen av en liten bit blåmuggost på en kjeks lå en larve. Den havnet ikke i munnen på alle.

Hvorfor blir vi stimulert av noe som knaser? Hvorfor går vi automatisk utenom matvarer som har en bestemt farge, mens andre farger lokker oss? Og hvorfor snakker vi så mye om smak når vår luktesans i virkeligheten gir oss tusen ganger så mange impulser? Det var noe av det Bredahl ga en kort innføring i.

Selv om dansken kunne være krevende å forstå, var det på et spennende tema som nok ga matproduserende deltakere noe å tenke på.

Tre gode råd 

Ledertrener og tidligere leder av Adidas-gruppen, Sigurd Granmark, avsluttet dagen med sitt foredrag «KulTur påvirker alt vi gjør». Foredraget ga nok spesielt mange ledere noe på å tenke på vei ut av lokalet.

– Lederne prøver å motivere medarbeidere med det som lederen selv er motivert av. Det ender ofte med at man bommer.

Granmarks klare råd for å ha motiverte ansatte var:

– Vi trenger å gjøre noe som er litt vanskelig. Push dem på det som kreves, ikke det de liker. Og trenger vi kvalitet i nære relasjoner og ikke minst anerkjennelse for at vi gjør det. Send dem hjem fra jobb litt bedre enn da de kom, oppfordret Sigurd Granmark.

Se også hvem som var på Møllerens Inspirasjonsdag.