Byr på munkeballer og nonnesukk

Den argentinske historien er blodig og komplisert. Det er ikke lett å glemme – særlig ikke så lenge folk flest minnes om den sammen med morgenkaffen.

På bakerimenyen står munkeballer, nonnesukk, småkanoner, bomber, borgervern, sakramenter og regninger. Bak hvert eneste navn ligger en politisk historie.

Anarkister

Buenos Aires har nesten flere bakerier enn restauranter. Tradisjonen for å stikke innom om morgenen og kjøpe med seg noe godt, er sterk. Mange setter seg ned med en kopp kaffe eller mate, også – både på tradisjonelle og trendy bakerier.

På 1880-tallet stiftet bakerne et av Argentinas første fagforbund. Den første lederen, Ettore Mattei, samarbeidet med Errico Malatesta om å formulere prinsippene til «det kosmopolitiske selskapet for motstand og omplassering av bakeriarbeidere». Begge var de anarkister som hadde måttet flykte fra hjemlandet Italia på grunn av det politiske arbeidet sitt.

Klare krav

I 1888 gikk forbundet til streik for å kreve bedre arbeidsforhold og høyere lønn. Det endte med lønnsøkning – men også med et produktspekter som høres ut som et politisk manifest.

De organiserte bakerne kunne nemlig ikke tenke på noen bedre måte å gjøre kravene sine kjent på enn gjennom navnene på produktene sine. Og samtidig slengte de noen velrettede spark rett i kakeboksen til maktapparatet, representert ved både kirke, politi og hær. Navnene er de samme den dag i dag.

Her er noen eksempler, slik nettavisene Minuto Uno og Atlas Obscura forklarer dem:

Husk lønn!

– Facturas – regninger. I dag brukes navnet som fellesbetegnelse på de fleste produktene i bakeriet. Tanken var rett og slett å gi kundene en revolusjonær påminnelse om hva arbeidet til bakerne var verdt.

– Bombas – bomber. Klassiske vannbakkels med søt fyll eller krem, med navn som gjør narr av hæren.

– Vigilantes, som nærmest kan oversettes med borgervern. Butterdeig formet som batongen til en politikonstabel, for å drive gjøn med politiet.

Kåte munker og nonner

– Bolas de fraile og Suspiro de monja – munkeballer og nonnesukk. Søte, ofte fylt med dulce de leche, men kommer i alle varianter som kan tenkes for en berlinerbolle eller en donut. Selvsagt for å henge ut kirken. Munkeballene fleiper med munkenes angivelig manglende bruk av akkurat de kroppsdelene, mens nonnesukkene på samme måte viser til at orgasmiske sukk i teorien ikke er slikt som skal høres fra en nonne.

– Cañoncitos – småkanoner. Butterdeig rullet til en sylinder og fylt med dulce de leche eller annet søtt, drysset med melis. En referanse til hærens kanoner.

Katolikker og muslimer

– Sacramentos – sakramenter. Facturas fylt med kvede. Navnet er ment som kritikk av den katolske kirken.

– Libritos – småbøker. Cookies med mye fett, brettet som bøker. Både fasong og navn skal minne om behovet for utdannelse, men kan også lede tankene mot gode, gammeldagse pamfletter.

– Medialunas – halvmåner. Argentinas tynne croissanter påstås å ha et politisk navn som er eldre enn de andre: Legenden vil ha det til at de først ble laget i Østerrike for å gjøre narr av okkuperende tyrkere og religionen deres. Halvmånen er et viktig symbol på islam, og østerrikerne spiste halvmånene foran tyrkerne som ren blasfemi. Men i motsetning til de andre gode historiene er nok denne oppdiktet, om vi skal tro BBC.