– Alle vil ha norske brød
Forbrukerne etterspør flere brød bakt i Norge av norske råvarer, og det jobbes hardt i hele verdikjeden for å øke norskandelen.
Publisert
Sist oppdatert
Cerealfagdagen 2025 ble arrangert av Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF), Opplysningskontoret for brød og korn og Nofima onsdag 12. mars hos Nofima på Ås. Dagens tema var norsk, sunt og bærekraftig.
Matkornpartnerskapet jobber som kjent for å øke andelen norsk matkorn til 90 prosent. Målet ble nesten nådd i 2022, men de to påfølgende årene ble andelen lavere enn ønsket på grunn av dårlig vær.
– Været får vi ikke gjort noe med, påpekte Nofima-forsker Shiori Koga i sitt innlegg, der hun presenterte de seneste forskningsresultatene om kvaliteten på norsk mathvete.
– Gjennom prosjektet Gene2Bread undersøker vi hvordan vannopptaket varierer fra år til år og hvordan dette påvirker kvaliteten på brødet. Vi har også jobbet mye med å finne ut av hva som forårsaker variasjoner i glutenkvalitet. Her ser vi at temperatur har noe å si, men det kan også skyldes andre ting, som for eksempel soppangrep. Dette vil vi jobbe videre med, fortalte hun.
Kommunikasjon og samarbeid
Daglig leder i Matkornpartnerskapet, Amund Dønnum, fortalte om arbeidet med å sikre markedstilpasset norsk mathveteproduksjon.
– Vi må samle oss og jobbe kunnskapsbasert på flere arenaer, slo han fast.
Kvalitetssjef Robert Grefsrud i Lantmännen Cerealia understreket viktigheten av at alle kommuniserer sine behov.
– I tillegg er det helt avgjørende med faste tiltak i markedsreguleringen. Hva gjør vi om det blir for mye klasse 1, for eksempel?
Vil gjøre noen justeringer
Amund Skrutvold i Bakehuset fortalte om sitt arbeid med å øke norskandelen i Norges største bakeribedrift.
– Vi er forberedt på at vi må gjøre noen justeringer i våre bakeprosesser for å nå målet om 90 prosents norskandel. Og det får vi til! Men til gjengjeld vil vi ha en viss forutsigbarhet. De 11 bakeriene våre henter korn fra fire ulike møller, og dersom vi blir nødt til å begynne å endre på reseptene lokalt, vil det bli veldig utfordrende. Men vi ønsker å få dette til, for alle vil ha norske brød. Forbrukerne ønsker det, bakerne ønsker det og møllene ønsker det. Bøndene har også blitt mer interesserte i å dyrke markedstilpassede kornavlinger, sa han i sitt innlegg.